Fra lærebok til chatbot — hva skjer med fagkunnskapen?

Hovedvinkling

Artikkelen fokuserer på hvordan innføringen av kunstig intelligens (KI) påvirker bruken og utviklingen av læremidler i høyere utdanning, med særlig vekt på potensielle negative konsekvenser for fagkunnskap og norsk fagspråk.

Objektive fakta

• Artikkelen ble publisert 3. november 2025.
• Forfatterne inkluderer Christian Haugsnes, Morten Goodwin, Natalie Woldengen, Henriette Karlsen Brenna, Margrete Malmgård, Cecilie Pedersen Dalland, Birgit Skaldehaug, Ståle Wig og Trine Skei Grande.
• 22. oktober ble det arrangert et møte på Gyldendalhuset med over 300 deltakere for å diskutere temaet 'Hva skal vi med pensum når vi har KI?'.
• Regjeringen har nedsatt et NOU-utvalg om kunstig intelligens i høyere utdanning som skal levere sin rapport om et år.
• I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 er læremidler i høyere utdanning ikke nevnt.

Fokus

Bekymring for at KI kan erstatte tradisjonelle lærebøker, noe som kan føre til tap av kvalitetssikret fagkunnskap på norsk og utfordringer for utdanningskvaliteten.

Politisk orientering: nøytral

Artikkelen presenterer en balansert diskusjon om utfordringene og mulighetene ved KI i høyere utdanning uten å fremme en bestemt politisk agenda. Den inkluderer perspektiver fra ulike aktører, inkludert akademikere, forlagsrepresentanter og studenter, og oppfordrer til samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forlag og myndigheter.

Avvik og utfordringer

Avvik fra fakta: Artikkelen gir en grundig gjennomgang av problemstillingen uten åpenbare avvik fra objektive fakta. Den baserer seg på konkrete eksempler og hendelser, som møtet på Gyldendalhuset og regjeringens nedsatte utvalg.

Konsekvenser: Artikkelen kan bidra til økt bevissthet om viktigheten av kvalitetssikrede læremidler på norsk og stimulere til debatt om hvordan KI bør integreres i høyere utdanning. Den kan også føre til økt press på myndighetene for å adressere disse utfordringene i utdanningspolitikken.